Immaterialretten består av opphavsrett, patentrett, designrett og varemerkerett, og omfatter grovt sett alt som er av verdi for virksomheten, utenom fysiske gjenstander.
For Impress er opphavsretten av størst betydning.
Opphavsretten oppstår idet verket er skapt og tilligger opphaver.
Reglene finnes i åndsverkloven, som tildeler enerett til opphaver og beskytter mot at andre på urimelig måte utnytter ens innsats og beriker seg på ens resultater. Et viktig moment i vurderingen er hvor mye arbeid og ressurser opphaver har lagt ned i produktet.
Eneretten gir opphaver råderett over åndsverket og monopol på mangfoldiggjøring og den økonomiske utnyttelsen av det, § 3. Eneretten kan helt eller delvis overdras, men overdragelse gir ikke rett til å endre verket eller overdra åndsverket til tredjepart uten opphavers samtykke. Opphavers ideelle rettigheter kan ikke overdras.
Etter overdragelse skal opphaver fortsatt krediteres, han beholder sin rett til å gripe inn mot krenkende bruk og skal tilstås et rimelig vederlag for overdragelsen, §§ 67-69.
Hva som omfattes av eneretten, er definert i § 2. I utgangspunktet vil all skapende virksomhet i Impress komme inn under legaldefinisjonen av et åndsverk, og ha opphavsrettslig vern.
Vernetiden er generelt opphavers levetid pluss 70 år, men dette kan variere noe med typen åndsverk. Vernetid for fotografier er fotografens levetid pluss 15 år, men med minimum vernetid på 50 år. Alle typer fotografier er beskyttet, også private og andre bilder som ikke kan regnes som «åndsverk».
Bedriftens forretningshemmeligheter omfatter alt av knowhow og forretningsmetoder. Ikke bare teknisk, men også kommersiell knowhow er beskyttet. Det betyr i prinsippet at all driftssensitiv informasjon er vernet.
Åndsverkloven § 24 gir et særskilt vern til fremstillere av databaser som innebærer en vesentlig investering, og som retter seg mot innsamling, kontroll og presentasjon av databasens innhold ved uttrekk eller gjenbruk.
Impress Publisering har opphavsrett og derfor enerett til alt materiell virksomheten produserer og all knowhow den besitter, herunder eksempelvis og ikke uttømmende: film, fotografier, lyd, audiovisuelle verker, grafisk design, tekst, journalistikk, kildekoder, webdesign, produksjonsfiler, driftssensitive elementer mv., og såvel ferdigstilte produkter og bearbeidete resultater som ubearbeidet råmateriale og produksjonsfiler.
Impress Publiserings opphavsrett til materiellet virksomheten produserer og all knowhow den besitter, er omsettelige formuesgoder.
Opphavsretten er en enerett.
Ingen kan utnytte produktet kommersielt eller mangfoldiggjøre det uten tillatelse fra Impress.
Kravet om tillatelse, samtykke eller klarering er absolutt.
Det kunden erverver, er en bruksrett, ikke en eiendomsrett.
Bruksretten oppnås når produktet er betalt.
Bruksretten omfatter det som er definert i oppdragsbeskrivelsen.
Kunden kan ikke, helt eller delvis, bruke produktet i en annen sammenheng enn det var ment.
Kunden kan ikke endre eller utvide den avtalte bruken av produktet, uten etter nærmere avtale med eller samtykke fra Impress.
Kunden kan ikke endre produktet, uten etter nærmere avtale med eller samtykke fra Impress.
Kunden kan ikke overdra produktet til tredjepart uten etter nærmere avtale med eller samtykke fra Impress.
For utvidet bruksrett eller endret utnyttelse, eventuelt overdragelse av eneretten,
skal det ytes et rimelig vederlag, jf. åndsverkloven § 69.
Når det spesifikt gjelder film, fotografier og audiovisuelle fremstillinger, omfattes dette av åndsverkloven § 2. Men her får også andre regler betydning.
Film og foto av gjenkjennelige personer regnes som personopplysninger og omfattes av personopplysningsloven, GDPR-forordningen og ulovfestet personvern. Den avfotografertes rett til eget bilde sperrer for adgangen til mangfoldiggjøring og utvidet bruk i forhold til den bruken som den avfotograferte i utgangspunktet har gitt tillatelse til.
Film og foto av en gjenkjennelig person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten vedkommendes, foresattes eller vergens samtykke, jf. åndsverkloven § 104. Bestemmelsen verner på den ene siden vedkommendes integritet og på den andre siden film og foto som formuesgoder.
Et hovedskille kan trekkes mellom kommersiell og redaksjonell bruk. I norsk rett stilles det særlig strenge krav til samtykke når film og foto skal brukes i markedsføring. Høyesterett har slått fast at der eksisterer et særlig «aktsomhetskrav for reklamekonsulenter». Reglene er de samme for analoge og digitale medier.
Film og foto som er modellklarert, kan brukes i alle sammenhenger.
Film og foto som ikke er modellklarert, kan ikke overdras til kunde eller brukes på andre måter enn på forhånd avtalt og spesifisert i oppdragsbeskrivelsen, med mindre det innhentes samtykke fra personene som medvirker i film- og fotoopptakene.
Ved frikjøp av bruksrett og overdragelse av enerett til film og foto som ikke er modellklarert, må kjøper selv innhente slikt samtykke hos modellene som medvirker. Ideelle rettigheter kan imidlertid ikke overdras eller fravikes ved avtale.
Opphaver har krav på å bli navngitt, slik god skikk tilsier, jf. § 3 om ideelle rettigheter. Dette er en rettighet som står sterkt og ligger hos opphaver personlig. Men i forhold til Impress er det naturlige at virksomheten navngis når opphaver utfører oppdraget som ansatt, og kanskje også i samarbeid med flere andre opphavere.
Kravet til god skikk innebærer at opphaver alltid navngis, med mindre det er urimelig, vanskelig eller umulig å imøtekomme kravet.
Krenkelser, inngrep og overtredelser av opphavsretten sanksjoneres med straff og erstatning, jf. åndsverkloven kapittel 5. Både forsettlige og uaktsomme inngrep omfattes. Det beste er imidlertid alltid først å forsøke å komme til en minnelig løsning.
Stavanger, 8. november 2021
Med vennlig hilsen
Impress publisering as
Mirjam Seljeskog
daglig leder
